Kan arketyper sikre både bedre kvalitet og standardisering? Illustrasjonsfoto: Laura James / Pexels.

Kan arketyper sikre både bedre kvalitet og standardisering?

Illustrasjonsfoto: Laura James / Pexels.

Skrevet av Eirik Nicholas Lunde

Arketyper fra openEHR er informasjonsmodeller som gir struktur og kontekst til klinisk informasjon. De legger til rette for enkel utveksling av informasjon mellom ulike helseregistre og journalsystem gjennom standardisering og felles forståelse. Arketyper er designet for bruk i elektroniske pasientjournaler.

En arketype binder sammen termer og informasjon. Den tar for seg et klinisk konsept og knytter dette sammen med viktige og relevante aspekter. Dette kan for eksempel være «Puls/Hjertefrekvens», «Kroppsvekt», «Problem/diagnose» eller «Legemiddelhåndtering». En arketype blir ofte presentert gjennom et tankekart som i illustrasjonen under.

En illustrasjon av arketypen «Puls/Hjertefrekvens» hentet fra Arketyper.no.

En illustrasjon av arketypen «Puls/Hjertefrekvens» hentet fra Arketyper.no.

Det kliniske konseptet i en arketype har ulike elementer med underkategorier knyttet til seg. Dette er for å få med viktige aspekter og gi kontekst til informasjonen. Arketypen i illustrasjonen tar for seg observasjonen «Puls/hjertefrekvens». Denne har 6 hovedelementer: Tilstand, protokoll, hendelser, data, beskrivelse og kreditering.

1. Tilstand gir informasjon om pasientens tilstand.

2. Protokoll gir et bilde av hvordan målingen ble gjennomført.

3. Hendelser tar blant annet for seg tidspunkt for måling.

4. Data er selve verdiene som blir målt og detaljer rundt de.

5. Beskrivelse gir en utfyllende beskrivelse av arketypen, inkludert hvordan den skal brukes.

6. Kreditering gir blant annet informasjon om hvem som har vært med å utvikle arketypen.

Det er knyttet en beskrivelse til alle arketyper. Slik unngås feilbruk. I beskrivelsen presiseres det blant annet når og hvordan arketypen skal brukes, i tillegg til å si noe om hvordan den ikke skal brukes. I arketypen «Puls/Hjertefrekvens» står det for eksempel under bruk: «Brukes til å registrere tilstedeværelse eller fravær av puls eller hjerteslag». Og under feil bruk finner vi: «Skal ikke brukes til å registrere hjertefrekvensen til et foster, dette gjøres ved hjelp av arketypen "OBSERVATION.fetal_heart"». For at en arketype skal være hensiktsmessig er riktig bruk helt avgjørende. Gode beskrivelser og presiseringer er derfor viktig.

Hvorfor er kontekst viktig?

En arketype er med å gi kontekst til klinisk informasjon. Kontekst er essensielt for å unngå misforståelser og feiltolkninger.

En puls på 120 kan være et tegn på en rekke alvorlige sykdomstilstander. Etter en treningsøkt kan dette derimot være en helt normal puls. En registrering av en puls på 120 uten noe tilleggsinformasjon vil derfor kunne gi svært uheldige misforståelser.

Det er nettopp noe av dette vi ønsker å fange opp med bruk av arketyper. Kontekst er viktig for at den kliniske informasjonen skal gi et mest mulig korrekt bilde, gi sammenligningsgrunnlag og unngå feilkilder. Er det en ting vi ikke vil skal mistolkes så er det vel kanskje klinisk helseinformasjon om oss selv?

Hva er fordelene med standardisering?

Arketypene blir utviklet av klinikere og fagpersoner og blir strengt forvaltet. Dette for å sikre både kvalitet og standardisering.

Standardisering gjør kommunikasjon og samhandling enklere både for systemer, maskiner og mennesker. Felles standarder gir et felles «språk» som legger grunnlaget for en felles forståelse. Dette kan både være kvalitetsforbedrende, tidsbesparende og gi muligheter for helt nye løsninger.

Standarder er også svært interessant med tanke på statistikk og det å finne sammenhenger. Vi kan oppdage tendenser som gir grunnlag for spennende ny forskning. For å ta et enkelt eksempel kan dette dreie seg om å undersøke om det finnes tendenser som peker på at manuell og mekanisk blodtrykksmåling gir ulike verdier.

Standardisering bør dog ikke gjøres for enhver pris. For mange strukturer kan føre til at vi går glipp av viktig informasjon. Det kan bli litt som å bare stille ja/nei- spørsmål. Da får vi kun et tilpasset bilde av noe og står dermed i fare for å ikke få med oss helt essensiell tilleggsinformasjon. Det er derfor laget egne felt i arketypene hvor behandler kan kommentere.

Blir det for mye å registrere eller for mange valgmuligheter kan dette også virke kontraproduktivt. Det kan føre til at systemet ikke blir brukt eller at det blir en uhensiktsmessig prioritering på hva som registreres. I openEHR Arketyper har vi derfor noe som blir kalt for templater. En template er en lokal tilpasning av en arketype som kun tar med de elementene som er relevante for bruksområdet. Det kan for eksempel være en del forskjeller på hva en sykepleier og en spesialistlege ønsker å ha mulighet til å registrere.

Trenger vi enda et system?

OpenEHR som står bak arketypene er en non-profit organisasjon som ikke har egne økonomiske interesser i standardiseringsarbeidet. Interoperabilitet er et av hovedmålene til organisasjonen. Samarbeid med andre relevante aktører og systemer er noe som er svært ønskelig. Det pågår blant annet et arbeid med å lage en terminologisk binding til SNOMED CT og mange av begrepene i Arketyper er allerede knyttet til SNOMED CT.

Arketyper har en rekke fordeler. Bedre interoperabilitet mellom eksisterende og nye systemer. Dette kan blant annet gi mindre dobbeltregistrering og lavere risiko for feil. Arketyper gir også nye muligheter for uthenting av statistikk og grunnlag for forskning.

Med andre ord, heller enn å være en konkurrent, kan arketyper fungere som et godt supplement til andre systemer.

* * * * *

Eirik Nicholas Lunde er rådgiver i Conteir. Han har bakgrunn som sykepleier og solid erfaring med koding. Eirik er spesielt opptatt av å bruke terminologi til å understøtte helsepersonell i en travel hverdag – blant annet gjennom beslutningsstøtte.